Tsjekkia for Jesus!

Vårt kjære team + Espen var så heldig å befinne oss 9 dager i Tsjekkia i slutten av oktober.

Landet med tegneseriemuldvarpen og Tre nøtter til Askepott.

(gjett om tsjekkerne ble stolte da vi fortalte at deres eget eventyr var tradisjon på julaften hjemme i Norge!)

Et land fullt av herlige mennesker med varme hjerter og en økende pasjon for Jesus.

Smilende mennesker med 90-talls klesstil, og - i våre øyne - fullstendig uten stil.

Vi hadde seminarer på to ungdomskonferanser.

Ungdommene var SÅ klare til å gjøre Jesus kjent på skolen sin!

Et lovsangsband fra Omaha (noen av dem på bildet ovenfor), Nebraska måtte dele "utlending-oppmersomheten" med nordmennene. Men det gikk greit. De digga oss, syntes vi var SÅ kule! Btw, sjekk ut nicholas petersens musikk (L-en er en sånn strek som jeg ikke finner på tastaturet) på myspace.

Siste dagen var en awesome dag i Praha. Der så man det man skulle se, som jødekvartalet, gamletorget, presidentpalasset, St. Vituskatedralen og ikke minst Bertramka, Mozarts hjem. Faktisk den vakreste byen jeg hittil har vært i. Bildet under viser utsikten over elva Moldau opp mot palasset - litt disneyaktig, spør du meg

Btw, stakkars meg kom ute for å si på en restaurant: "ja, bare bestill noe tsjekkisk til meg".

Jeg skulle ha tenkt meg to ganger om.

For å si det sånn; jeg vil ikke vite innholdet i den pølsa med tarmskinn...

Tsjekkia er et land med rar lukt, horehus, til tider ekkel mat, arrangerer ting uten så veldig mye planlegging, likevel liker jeg det! Folkene er så hyggelige, gjestfrie og du blir gode venner med dem. Vi skal mest sannsynlig tilbake i april ved lanseringen av Ny Generasjon. 

on the road...

Et år på team innebærer mye reising. Reising fører til bekjentskap med nye steder. Steder du ikke hadde trodd du skulle reise til. Til Haugesund gikk veien først, så gikk den til Ålesund, der vi er nå. Nå har vi vært her siden torsdag, og har hatt privilegiet å delta på Høst 08. Høst 08 er en konferanse for ungdommer i Møre og Romsdal. Romsdal (og Møre) er et meget vakkert fylke. Fylket inneholder blant annet Trollveggen, som vi var så heldige å skue opp på.

På toppen av det hele går veien til Tsjekkia. Tsjekkia og Slovakia, for å være nøyaktig. Nøyaktig om 12 dager sitter vi på flyet dit, hvor vi skal oppholde oss i over en uke faktisk. Faktisk, så blir det veldig gøy, for Ny Generasjonsteamet (oss) får lov å være med helt i oppstarten av Ny Generasjon nasjonalt der. Der skal vi ta med oss erfaringene og ideene fra Norge, og vi skal være med å inspirere dem til å gi Jesus til sine skoler og studiesteder i landet! Landet sin hovedstad, Praha, skal vi mest sannsynlig disponere vår fridag i. I dette året er det altså mye action og opplevelser!

Opplevelser som du også får høre om når du leser denne bloggen videre!

lære mer om biler

Clueless1: KRISE! Bilen har stått med lysene på i hele dag, og nå er batteriet helt dødt!

Clueless2: Og du vet ikke hva man gjør når batteriet er utladet?

Clueless1: Eh... Lader det opp?

Clueless2: Smart, du! Det er jo logisk. Hvordan gjør man det?

Clueless1: Nei, si det... Det har jeg vel aldri tenkt på.

Du har lappen. Du kjører bil ganske bra, helt greit liksom. Men jeg snakker ikke til deg som har peiling på bil. Jeg snakker til deg som identifiserer deg med Clueless her, og jeg tipper du er kvinne i tillegg... I grunnen er det synd at vi kvinner vet så skammelig lite om hva som faktisk foregår inni en bil. Når batteriet til mobilen er utladet, vet vi hvordan vi skal lade det. Når det samme skjer med bilen, som er en mye større (og verdifull) gjenstand, blir vi helt satt ut. Men nå skal jeg opplyse deg.

I går fikk jeg en telefon fra en venninne som opplevde det samme som Clueless. Visste jeg hva jeg skulle svare? Nei, selvfølgelig ikke! Ser det ut som jeg har peiling på slikt? (nå har jeg imidlertid litt bedre peiling)

Hun ringte pappaen sin og spurte meg om vi hadde startkabler. Startkabler, ja!! Så da tok jeg med meg min pappa og kjørte til der bilen hennes stod. Og vi skulle gjøre sånne gøye bilting...

Her er oppskriften:

1. Koble minuspolene på batteriene med hverandre via den røde startkabelen (først feste enden i det utladede batteriet).

2. Feste enden i den svarte startkabelen på minuspolen på batteriet som skal hjelpe, og feste den andre enden (IKKE I BATTERIET, men) i en metalldel på motoren til den "døde" bilen.

3. Start motoren på hjelpebilen og la den gå med høyt turtall.

4. Start den andre bilen.

5. La hjelpebilen gå i 3 min, slå deretter av motoren.

6. Stopp den andre bilen.

7. Fjern kablene, nå i MOTSATT rekkefølge (dvs. løsne kabelen til motoren, så den som er på minuspolen, deretter den som er festet i plusspolen på hjelpebatteriet, og til slutt den som er festet på plusspolen på det nå ladede batteriet).

Ja, jeg husket alt dette i hodet nå. Og jeg akter å la det ligge i hukommelsen, jeg får kanskje bruk for det senere!

Til deg som er (kvinne og) clueless når det gjelder biler: LÆR DEG DET! Det er ikke vanskelig, men veldig gøy - og så kan du briefe med kunnskapene dine i enhver setting!

- alt for like

Jeg hadde gleden av å ha en interessant samtale her om dagen. Bakgrunnen for den var at en jeg trodde var en annen, faktisk var en helt annen enn den jeg trodde han var..

I helga var jeg på sommerleir i Gjøvik for å gradere til gult belte i kung fu. Og jeg klarte to striper (det høyeste)! På natta var vi tre stykker som satt oppe, og vi skimta en skikkelse i døra. Jeg trodde det var Mats (instruktøren vår) fordi han hadde langt hår, men Nim så med en gang at det var Erlend. Hvorfor?

Som kvinne fokuserte jeg bare på detaljen at han hadde langt hår, men som mann fokuserte Nim på helheten. Han så hvem det var fordi menn "scanner" en person fra topp til tå, mens kvinner fokuserer på få ting om gangen. Det er derfor, fant vi ut, at menn veldig sjelden legger merke til om andre har klipt håret eller lignende.

Jeg er en detajlperson og har den egenskapen at jeg ser veldig fort om noen jeg kjenner eller har sett, ligner på andre. I flere måneder har jeg lurt på om hun som spiller Juliet i LOST er hun samme som spiller Trinity i The Matrix. Det stemmer ikke, fant jeg nettopp ut.

Elizabeth Mitchell spiller i LOST

Carrie-Anne Moss spiller i Matrix

..og de er alt for like, syns jeg!

historien om Lamaen

Dette er i så stor grad som det er mulig, kopiert fra wikipedia:

Opphavsmannen til denne kampkunsten skal ha vært en Lama fra Tibet. Han kom til Kina, og lærte kineserne kunsten. Den første kung fu-skolen var pagoden Shaholin i Kina. Der ble de 5 første kinisiske elevene valgt ut og trent i kung fu. Siden dro de rundt i landet og lærte opp andre. Gjennom flere hundre år ble kung fu videreutviklet og spredt rundt. Munkene studerte dyrenes måter å kjempe på og lærte seg å kopiere disse metodene. Kung Fu drev munkene med for å beskytte seg, ta vare på helsen og for å hjelpe de svake. Kung Fu slik det praktiseres i dag er bygget på denne eldgamle læren om kampkunst.

På vei til Kina opplevde Lamaen mange farer fra naturens side. Han trengte stadig å forsvare seg, og var vitne til kamper mellom ulike dyr. Ved å observere deres bevegelser kunne han overføre deres kampteknikker til en kampkunst som kunne brukes av mennesker. En gang ble Lamaen utsatt for en storm i en stor skog. Han la merke til hvordan høye trær ble revet opp med roten, mens de små og myke trærne seg påvirke av stormen. På grunnlag av denne erfaringen utviklet han «myk-teknikken». Myk-teknikken er viktig i Kung Fu og går ut på å benytte mykhet for å overvinne sterke krefter.

kung fu

Kung fu er, i følge wikipedia, "en samlende betegnelse for kinesisk kampsport(kampkunst). Ordene betyr noe i retning av «dyktighet gjennom hardt arbeid». (...) Det finnes bortimot hundre ulike kung fu-stiler, mange av dem med elementer som påstås å imitere dyrs bevegelser. (...) Opprinnelsen til sporten er noe uklar, men de mer håndfaste sporene til dens røtter leder blant annet tilbake til Shaolin-templene i Kina, som utviklet dette som selvforsvar mot inntrengere.

Deretter står det en liten søt historie om en Lama, som kommer i neste bloggpost.

Og wikipedia forteller videre:

"Etter som tiden gikk, brukte ikke kineserene Kung Fu til bare trening og selvforsvar lenger. Teknikken ble brukt i krig og utviklet med bruk av våpen som sverd, spyd vanlige redskaper, pisker og kuan-dao, et dødelig våpen laget av Kinas krigere for over 1500 år siden. Kung Fu var ikke lenger under kontroll av pagoden Shaolin. Kung Fu ble delt i ulike teknikkgrupper, gruppene kjempet mot hverandre. I Kina ønsket etter hvert de som behersket kampkunsten å beholde den for seg selv og nære slekninger. Familier fikk sin egen Kung Fu, kalt «Familiens Kung Fu».

Det er flere stilarter innen Kung Fu som praktiseres i Norge i dag, blant annet Hiep Vo Mon kung-fu, Kim Son Quang kung-fu, Wing Chun og Qwan Ki Do."

Jeg trener førstnevnte, Hiep Vo Mon Kung Fu, i Oslo Kungfu Klubb, og skal gradere til gult belte til helga. (Bildet er fra klubben vår)

På HVM Kung Fu sine hjemmesider, står dette:

"HIEP VO MON passer godt for alle; ungdommer, voksne, menn, kvinner og barn. 

HIEP VO MONs trening består av 4 grunndisipliner som gjør at hele kroppen aktiveres: mønster, kamp, selvforsvar og brekking. 

Ved å trene HIEP VO MON vil en få en utvikling av alle musklene, fremme mykhet, spenst, kroppsholdning, kroppsbeherskelse og hurtighet. 

HIEP VO MON er det beste og mest effektive selvforsvar, og gir ofte topp konkurranseresultater. 

Det er mange fordeler med å trene HIEP VO MON. Fra nybegynner til svartbelte 1. DAN må alle utøvere ha vært gjennom de 4 disipliner som blir nevnt ovenfor. Men etter 1. DAN kan utøvere velge å satse mer på én av disiplinene. Utøvere under 16 år er fritatt for brekking.

sol ute...

...sol inne, sol i hjertet, sol i sinne, sol og plutselig snø! Slik artet det seg.

I går var det vel 4-5 grader og sol. Jeg og Sonja trasket litt rundt på Aker brygge og ønska vi hadde huska solbrillene. Jeg ble rød i kinnene og fikk sånne brune prikker på nesen. Så sterk var sola.

I dag morges stod jeg opp litt sent og spiste frokost ute på terrassen i nydelig solskinn. Satt der i sola i inneklær mer enn en time, i 9-10 grader i skyggen. Jeg ble rød i kinnene og på brystet og fikk flere sånne brune prikker på nesen. Så sterk og varm var sola.

I kveld var jeg på vei ut av huset til tremenningene mine på Slependen. Snøen dalte ned, og jeg prøvde så godt jeg kunne å pakke den kalde hvite jakken min opp i halsen. Jeg frøs i ansiktet og på halsen. Så sterk var klimaskiftet som dukket opp fra det blå.

sånt skal jo ikke skje...

Her om dagen hadde jeg en litt uventet situasjon. Jeg skulle ta bussen til Aleksander Kiellands plass for å besøke Anne-Lene. Det var er i grunnen en smal sak. Trodde jeg.

Både buss 34 og 54 går dit, og i mitt hode hadde jeg tidligere tatt begge. Men jeg fant snart ut at det ikke var tilfelle. I en telefonsamtale fortalte Lennis at jeg kunne ta nr 34, men andre veien enn det jeg hadde tenkt. Likevel stolte jeg mer på min magefølelse, som sa meg at "denne bussen har jeg tatt før, så da vet jeg jo hvilken vei den går!" Joda...

Det ble til at jeg stolte på mitt eget intellekt, men idet jeg så bussen komme ringte det en lydløs varselalarm. Og i og med at den var lydløs, så hørte jeg den ikke. På bussen stod det ikke Kjelsås st., som det vanligvis skulle ha gjort, men derimot Ekeberg. Imidlertid hadde jeg en visshet om at bussen gikk til Aleksander Kiellands plass, så da stolte jeg på det.

Varselalarmen var fortsatt lydløs da vi svingte opp på høydene som førte til Ekeberg, men varsellampa blinka og i mitt stille sinn innså jeg nok at jeg hadde gjort en eller annen feil et eller annet sted. Jeg studerte timetabellen og bestemte meg for å gå av og ta en annen buss tilbake. Da var jeg på Ekeberg.

Jaja. Sånn kan det gå. Om ikke lenge kom det en buss. Og den virka kjent. Det var akkurat samme buss som jeg hadde gått av for fire minutter siden. Den hadde snudd og skulle tilbake. Lurer på hva sjåføren tenkte da han så meg gå ombord igjen...

I løpet av min bomtur snakka jeg litt med Anne-Lene, og hun fortalte at jeg kunne ta bussen helt til Aleksander Kiellands plass. Jeg hadde tatt bussen feil vei likevel.

Da jeg omsider kom fram, hadde jeg problemer med å finne fram til der hun bodde, selv om jeg hadde vært der før. Alle gatene virka liksom så like! Så det måtte et par telefonsamtaler til, til jeg nådde målet. Da hadde det gått en og en halv time etter jeg opprinnelig skulle vært framme. Dette skal jo liksom ikke skje når man har bodd et halvt år i en by! Men en vis person sa en gang i tiden at man vokser ved sine feilsteg. Og det trøster jeg meg med.

korsfestelse, hebraisk og noen fariseere

Og hva gjør at denne overskriften popper opp på denne bloggen? Jo, nå skal du høre. Undertegnede har tilbragt siste uke på Lederkonferansen på OKS, og fått gleden av å høre Joseph Prince preke. Han er seniorpastor i New Creation Church som ligger i Singapore, en kirke med stor vekst.

Det han preker er den nye pakt, som vil si at Gud elsker oss så UTROLIG høyt. Han oppgav Sin Sønn Jesus for å bli menneske, 100 % menneske og 100 % guddommelig. Jesus oppfylte loven som ble gitt i den gamle pakt ved Moses (les: de ti bud), det å leve fullstendig uten å bryte den; uten å synde. Han som var helt uten synd døde for ALL synd som er gjort, gjøres og kommer til å bli gjort av oss mennesker. Og han stod opp, og tilintetgjorde døden en gang for alle, slik at alle som velger å tro og tar imot Han i sitt hjerte kan leve et evig liv sammen med Gud.

Gud har gitt meg dette livet, denne relasjonen med Ham, og alt som følger med - uten at jeg har engang fortjent meg litt til det! Alt er av nåden; alt er ufortjent. Det handler ikke om hva jeg kan gjøre for å behage Gud, men hva Han allerede har gjort for meg. Dette er virkelig befriende!

Og så var det overskriften - det jeg egentlig skulle snakke om.

Noe som er kult med Bibelen, Guds ord, er at det alltid popper opp nye ting en ikke har skjønt før. Nye dimensjoner. Prince viser gjennom det gamle testamente hva det nye testamente handler om. Symboler, handlinger, historier fra den gamle pakt som er bilder som skal peke fram mot det fullkomne offer gjort av Jesus.

På hebraisk, som er språket det gamle testamente er skrevet på, svarer hvert symbol (bokstav) til et tall og et bilde. Navnet på Gud er Jahve, men hebraisk skriver kun konsonantene. Det skrives YHVH. Y betyr hånd, H betyr nåde og V betyr naglet. Det vil si "hånd av nåde naglet i nåde". Så til og med Guds gammeltestamentlige navn viser til hva Jesus kommer til å gjøre.

Da Jesus hang på korset, og Pontius Pilatus hadde skrevet "Jesus fra Nasaret Jødenes Konge" på et skilt som hang over ham, så fariseerne dette skiltet og ropte at det skulle fjernes! Hvorfor det? Jo, hvis vi ser på forbokstavene, står det Y(eshua), H(aNazarei), V(evemlekh) og H(a.. fikk ikke helt med med hele det siste ordet). Det vil si navnet for Gud, Jahve. Derfor reagerte fariseerne. De ville ikke at Jahves navn skulle være innskriften over Jesus.

Jess.

- Snek seg inn i media

Tidligere i dag ble det klart at Ida Alexandra, som før var en borger i Vesterålen, igjen har klart å snike seg inn i lokalavisa. Og det til tross for at hun som sagt kun er en utflyttet borger av regionen.

På baksida av nr. 17. januar 2008 av Bladet Vesterålen var det en artikkel om Vesterålen Reiselivs stand under Reiselivsmessa i Lillestrøm helga 11.-13. januar. Det største av de to bildene inneholdt fem personer som tilsynelatende stod på stand, og dermed var ansatt. Men det de fleste ikke kjenner til, er at 19-åringen i midten faktisk verken var ansatt eller bodde i Vesterålen på det tidspunktet. Hun bodde ikke engang i Nord-Norge. Likevel hadde hun klart den bradgen å snike seg med på bildet etter å ha deltatt på sangen "Æ e nordlending æ", som ble framført som et trekkplaster for å trekke potensielle turister til standen.

Dette er uhørt, og skal granskes nærmere! Vi vil gjøre alt som står i vår makt for å få tatt denne personen.

Vennlig hilsen Direktoratet for Granskning av Mediainnsniking