- alt for like

Jeg hadde gleden av å ha en interessant samtale her om dagen. Bakgrunnen for den var at en jeg trodde var en annen, faktisk var en helt annen enn den jeg trodde han var..

I helga var jeg på sommerleir i Gjøvik for å gradere til gult belte i kung fu. Og jeg klarte to striper (det høyeste)! På natta var vi tre stykker som satt oppe, og vi skimta en skikkelse i døra. Jeg trodde det var Mats (instruktøren vår) fordi han hadde langt hår, men Nim så med en gang at det var Erlend. Hvorfor?

Som kvinne fokuserte jeg bare på detaljen at han hadde langt hår, men som mann fokuserte Nim på helheten. Han så hvem det var fordi menn "scanner" en person fra topp til tå, mens kvinner fokuserer på få ting om gangen. Det er derfor, fant vi ut, at menn veldig sjelden legger merke til om andre har klipt håret eller lignende.

Jeg er en detajlperson og har den egenskapen at jeg ser veldig fort om noen jeg kjenner eller har sett, ligner på andre. I flere måneder har jeg lurt på om hun som spiller Juliet i LOST er hun samme som spiller Trinity i The Matrix. Det stemmer ikke, fant jeg nettopp ut.

Elizabeth Mitchell spiller i LOST

Carrie-Anne Moss spiller i Matrix

..og de er alt for like, syns jeg!

historien om Lamaen

Dette er i så stor grad som det er mulig, kopiert fra wikipedia:

Opphavsmannen til denne kampkunsten skal ha vært en Lama fra Tibet. Han kom til Kina, og lærte kineserne kunsten. Den første kung fu-skolen var pagoden Shaholin i Kina. Der ble de 5 første kinisiske elevene valgt ut og trent i kung fu. Siden dro de rundt i landet og lærte opp andre. Gjennom flere hundre år ble kung fu videreutviklet og spredt rundt. Munkene studerte dyrenes måter å kjempe på og lærte seg å kopiere disse metodene. Kung Fu drev munkene med for å beskytte seg, ta vare på helsen og for å hjelpe de svake. Kung Fu slik det praktiseres i dag er bygget på denne eldgamle læren om kampkunst.

På vei til Kina opplevde Lamaen mange farer fra naturens side. Han trengte stadig å forsvare seg, og var vitne til kamper mellom ulike dyr. Ved å observere deres bevegelser kunne han overføre deres kampteknikker til en kampkunst som kunne brukes av mennesker. En gang ble Lamaen utsatt for en storm i en stor skog. Han la merke til hvordan høye trær ble revet opp med roten, mens de små og myke trærne seg påvirke av stormen. På grunnlag av denne erfaringen utviklet han «myk-teknikken». Myk-teknikken er viktig i Kung Fu og går ut på å benytte mykhet for å overvinne sterke krefter.

kung fu

Kung fu er, i følge wikipedia, "en samlende betegnelse for kinesisk kampsport(kampkunst). Ordene betyr noe i retning av «dyktighet gjennom hardt arbeid». (...) Det finnes bortimot hundre ulike kung fu-stiler, mange av dem med elementer som påstås å imitere dyrs bevegelser. (...) Opprinnelsen til sporten er noe uklar, men de mer håndfaste sporene til dens røtter leder blant annet tilbake til Shaolin-templene i Kina, som utviklet dette som selvforsvar mot inntrengere.

Deretter står det en liten søt historie om en Lama, som kommer i neste bloggpost.

Og wikipedia forteller videre:

"Etter som tiden gikk, brukte ikke kineserene Kung Fu til bare trening og selvforsvar lenger. Teknikken ble brukt i krig og utviklet med bruk av våpen som sverd, spyd vanlige redskaper, pisker og kuan-dao, et dødelig våpen laget av Kinas krigere for over 1500 år siden. Kung Fu var ikke lenger under kontroll av pagoden Shaolin. Kung Fu ble delt i ulike teknikkgrupper, gruppene kjempet mot hverandre. I Kina ønsket etter hvert de som behersket kampkunsten å beholde den for seg selv og nære slekninger. Familier fikk sin egen Kung Fu, kalt «Familiens Kung Fu».

Det er flere stilarter innen Kung Fu som praktiseres i Norge i dag, blant annet Hiep Vo Mon kung-fu, Kim Son Quang kung-fu, Wing Chun og Qwan Ki Do."

Jeg trener førstnevnte, Hiep Vo Mon Kung Fu, i Oslo Kungfu Klubb, og skal gradere til gult belte til helga. (Bildet er fra klubben vår)

På HVM Kung Fu sine hjemmesider, står dette:

"HIEP VO MON passer godt for alle; ungdommer, voksne, menn, kvinner og barn. 

HIEP VO MONs trening består av 4 grunndisipliner som gjør at hele kroppen aktiveres: mønster, kamp, selvforsvar og brekking. 

Ved å trene HIEP VO MON vil en få en utvikling av alle musklene, fremme mykhet, spenst, kroppsholdning, kroppsbeherskelse og hurtighet. 

HIEP VO MON er det beste og mest effektive selvforsvar, og gir ofte topp konkurranseresultater. 

Det er mange fordeler med å trene HIEP VO MON. Fra nybegynner til svartbelte 1. DAN må alle utøvere ha vært gjennom de 4 disipliner som blir nevnt ovenfor. Men etter 1. DAN kan utøvere velge å satse mer på én av disiplinene. Utøvere under 16 år er fritatt for brekking.