lederkonferansen

Så var vi kommet hjem. Jeg må innrømme jeg savner å være der. Mange bra folk, mange nye kontakter, mye gøy og mye inspirasjon.

Sara Lindholm, Åge Åleskjær, Peter-Karl Youngren, Magnus Persson og Scott Wilson var hovedtalerne. Det var interessant å høre Sara og Peter-Karl, har ikke hørt forkynnelse av dem før. Lederkonferansen gir kremen av det som er viktig og undervisning av høy kvalitet. Jeg er så utrolig glad for at jeg bestemte meg for å dra. Den kan anbefales for alle. Du trenger ikke å være pastor eller menighetsplanter, det du lærer kan du bruke i DIN setting. Jeg kan overføre det til både jobbing med jesusruss, ny generasjon, menighetsliv, generelt kristenliv og personlig innstilling.

Jøye meg (imidlertid et uttrykk som brukes mer og mer sjeldent for tida) hvor jeg gleder meg til nå som influerer framtida, hvor nå allerede er blitt fortid (denne setninga var inspirert av det flotte seminaret til Scott Wilson, spør meg hvis du vil vite mer -knallbra, det han snakka om). Vi er med på å skape historie, "WOW", sier jeg bare!

noen ideer?

Noen som har ideer eller tips eller ønsker om hva Ida skal skrive, let her know.

Ellers så skal Ida til Lillestrøm i morra, på lederkonferansen. Hun gleder seg masse, for det var så utrolig inspirerende i fjor! Hun skal bo hos Astrid i sentrum av Lillestrøm. Selv om det bare er par hun kjenner som skal på lederkonfersansen, håper hun det blir nok folk å henge med. Og i tillegg er det en hun kjenner som sier det er lurt å dra på konferanse uten å kjenne noen, for da kan det hende en blir kjent med en god del flere...

Peace, løvv og kjærlighet, eller noe sånt. Ta vare på deg selv. Nemlig. Det er smart.

aksjon 400 skoler: glede i <3

Ny Generasjons fokus i år er Aksjon 400 Skoler. Som mål for 2007 ønsker vi at det skal være Ny Genererasjonsarbeid på 400 norske skoler. Under strategidagene var det registrert 148 avdelinger, og vi ble oppmuntra til å starte flere.

Jeg følte meg utfordra på dette. Helt siden skoleåret starta har jeg tenkt på å kontakte Ole Mikael (lillebroren til Silje Erlandsen),som går på Sortland ungdomsskole, for å spørre om han kunne tenke seg å samle de kristne og starte Ny Generasjon - og i tillegg fungere som en ressursperson for den eventuelle avdelingen. Men hver gang jeg var gira på det, backa jeg ut. Så gikk tida, og da det hadde gått et halvt år tenkte jeg at "det er uansett for sent, hvem gidder å starte opp arbeid midt i skoleåret?". Under strategidagene tok jeg et valg. Jeg skulle gjøre det. Det kunne ikke skade å bare spørre, hvis det "verste" skjedde så visste jeg ihvertfall det. Da ville jeg ikke trengt å tenke mer på det.

Så jeg ringte Ole Mikael. Og han ønska å starte opp arbeid igjen! Det er litt over ei uke siden nå, og i kveld samla vi de kristne. Avdelinga er registrert, og Kamilla som ble medlem idag hadde lyst å være leder! De skal ha bønnemøte en gang i uka, og de er fire stykker. To gutter og to jenter. Det var virkelig også en velsignelse å ha Silje med meg (skrev akkurat mæ isteden for meg, dvs at jeg er ganske entusiastisk..), hun er en av de eldste i deres ungdomsmiljø og har en bra måte å kommunisere det "rette svaret" når de spør. Hun vet liksom alltid hva som er best å si. Jeg gleder meg virkelig til å være en del av, og se, det som kommer til å skje på ungdomsskolen!

Jeg vil herved oppmuntre deg til å starte avdeling, hvis du ikke allerede har. Det finns 1200 skoler i landet, og tenk hvor bra det vil bli hvis Jesus blir gjort tilgjengelig på 400 skoler; 30% av alle skoleelever i Norge! Tenk!! :D

nytt år, hipp hurra!

Ja, nå er det nytt år igjen. 2007. Jeg beklager mitt bloggefravær forrige måned. Det skyldtes stort sett mye å gjøre, deriblant særemne. Særemnet mitt i MO skulle jeg egentlig ha hatt ferdig til jul, men jeg fikk utsatt til neste mandag, dvs denne mandagen. Jeg er endelig ferdig! 19 sider spekket med musikkuttrykk og formuleringer med så mange "vanskelige" ord som mulig...

Jeg hadde tenkt å skrive dette i fjor, men dette er verdt å vente på:

Jeg hadde ligget over hos familien Tveiterås på Rise. Jeg lå og sov søtt i køyesenga, og så våknet jeg. Det var i grunnen en uvanlig måte å våkne på. Jeg våknet faktisk ikke av lyder. Jeg våknet av beliggenhetsforandringer. Madrassen og sengebjelkene falt gjennom overkøya og ned i underkøya, og jeg fulgte med, kan en si. Jeg skadet meg ikke, for fotdelen datt ned først og så fulgte rsten etter. Nesten som å ta sklie. Det hele var egentlig ganske morsomt. Markus syntes iallefall det.