Peer Gynt

Når særemne skal velges, vil ofte den enkleste løsningen bli valgt. Og når en får sjansen til å velge mellom drama og vanlig skriving i norsk særemne, velges som oftest dramatisering. Men etter hvert finner en ut at kanskje vanlig skriving tar betydelig mindre tid og ressurser enn både oppsetting av øveplan, inndeling i grupper, omskriving av scener, regi, teatralske utfordringer, og ikke minst tekstpugging. Når en i tillegg ligger langt etter skjema, begynner en å kjenne presset (stresset). Når det er to uker igjen til framføring og en kanskje bare har gått igjennom halvparten av scenene, i tillegg til å lage regi, begynner en å få "2nd thoughts".

Men det går seg vel til.

Det er likevel så verdt det. Du utvikler dine egenskaper til å jobbe i grupper, dine teatralske ferdigheter, du utvikler relasjonene til de på gruppa og det viktigste: det er kjempegøy! Og forresten, hvis du ikke skjønte det; mitt (og 13 andre i klassen sitt) særemne er dramatisering av Peer Gynt.