sykkelerfaringer

I kveld skulle jeg sykle over brua for å øve klassisk sang på musikklinja. Men "skjebnen" hadde planlagt noe annet for meg. Tydeligvis.

- For deg som tror jeg har "møtt noen" har du misfortått bruken av "skjebnen" i dette tilfellet. Tro meg, denne erfaringa er lite romantisk.

Veska ble hengt på ene siden av styret og jeg syklet avgårde, som jeg så ofte gjør. Tankene mine kretset rundt de forrige gangene jeg hadde syklet med veska på styret over brua. Den hadde dinglet fram og tilbake, noen ganger med mer kraft enn andre ganger, og i noen tilfeller hadde sykkelens kurs blitt litt påvirket av denne pendelen av en veske. Kanskje det ikke var forsvarlig? Hva hvis den dyttet sykkelen så hardt ved hjelp av luftmotstanden at jeg kom til å komme helt av kurs og i verste fall tryne i 40 km/t på vei ned brua??

Nei. Dette skjedde ikke. Heldigvis. Akkurat idet jeg syklet over gangfeltet for å starte oppover brua, skjedde det veldig raskt. Så raskt at jeg har problemer med å huske det hele noe særlig detaljert. Plutselig var jeg på vei over styret og landa på asfalten med albuene som dempere og spesielt høyrelåret hadde landet på noe langt av metall (styret). Så lå jeg der da, -ganske komisk egentlig -som en pannekake på gangfeltet. Til min store glede var det ingen biler i nærheten som hadde fått med seg dette stuntet, og jeg kavet meg opp og ruslet hjem igjen med sykkelen..

Jeg er ikke akkurat maltraktert. Slapp ganske billig fra det med skrubbsår på albuer og et ganske opphovnet, ømt blåmerke på låret. Men jeg hadde flaks. Det takker jeg Gud for. Og jeg hadde hjelm.

Listen carefully, I will say this only once: Aldri, jeg gjentar ALDRI sykle med poser eller vesker på styret. Jeg vet ikke akkurat hvordan det skjedde, men på en eller annen måte stoppet forhjulet plutselig opp, og det hele var i gang. Ta ingen sjanser, men på den annen side; ta forhåndsregeler. Du vet aldri hva som kan skje.